Skottland: juli – september 1848

I august var musikksesongen i London forbi, og dronning Victoria og hennes gemal prins Albert reiste til Skottland. Sosieteten og mange av kunstnerne fulgte etter i håp om å kunne tjene penger. Også Chopin og Tellefsen reiste dit, og Jane Stirling hadde ordnet med opphold hos forskjellige adelige slektninger og venner. Den 26. november 1848, da Tellefsen var tilbake i Frankrike, skrev han til sine foreldre:

«Jeg levede 3 Maaneder i London, 2 Maaneder i Scotand, gav ei nogen Concerter, thi det vil jeg gjøre næste Aar, men spilte i Soireerne hos de første Familier i London som hos Hertugen af Sutherland, Lady Shelburn, Lord Landsdown etc. og have overalt stor Succés; i Scotland fortjente jeg nogle Penge.»

Tellefsen og Chopin kan ha gjort en del av reisen til Edinburgh sammen, men Tellefsen ankom Calder House, residensen til Lord Torpichen, åtte dager før Chopin. «Chopin kommer ogsaa hertil om 8 Dage og som I kunde tænke vil jeg da passere nogle ret skjønne Dage og det ret efter min Smag.»( brev s. 107). Eieren av Calder House, James Sandilands, 10. baron Torpichen, var Jane Stirlings svoger. Han hadde vært gift med hennes søster, Margaret Douglas Stirling, som døde i 1836. Han satt igjen med fire barn, Robert, John, James og Mary. Tellefsen underviste trolig lordens barn mens han var på Calder House.

Calder House var stedet hvor både Tellefsen og Chopin ble værende lengst under sitt opphold i Skottland. Chopin var her fra omkring 7. august til omkring 20. august, og Tellefsen ca. én måned fra omkring 1. august. Han skriver: «Efter at have været ret vel i London og efter at have havt ret megen succés er jeg reist hertil for at være hos Lord Torpichen en Svoger til Miss Sterling en Maaned.»

Det er sannsynlig at komponisten kan ha fulgt Chopin og Jane Stirling på en besøksrunde til andre av hennes slektninger i ukene etter 1. september. Selv om dette ikke kan dokumenteres skriftlig, sammenfaller perioden med tiden han tilbrakte i Skottland, før han vendte tilbake til Frankrike i slutten av september 1848. Bortsett fra en utflukt til Paris et par uker i desember, der det fremdeles var kaos og elendighet etter revolusjonen, tilbrakte han perioden frem til februar 1849 i Honfleur. Allerede på dette tidspunkt hadde han bestemt datoen for neste opphold på de britiske øyer med engasjement i to måneder fra februar 1849.