Gravstedet

På nordsiden av huset slynger stien seg ned mot vannet og vi skimter gjennom løvverket Næsset der hans venn Frants Beyer hadde sin bolig. Den er borte, og i dag er hele neset bebygd med store villaer. Griegs lille båthus ligger inne i viken. Helt nede ved vannet, under denne steile knausen som Troldhaugen ligger på, får vi et vakkert utsyn over vannet mot Marmorøyene, Bønesåsen og Sotrafjellet mot vest.

Oppe i fjellveggen ligger så Nina og Edvard Griegs grav.

En aften da Frants Beyer og Edvard Grieg hadde vært ute og fisket, la de inntil i denne viken. Solen kastet sine siste stråler mot Troldhaugen før den senket seg bak Bønesåsen i nordvest, og de traff dette skaret midt oppe på fjellveggen under Troldhaugen. "Her vil jeg hvile for bestandig" sa Grieg.

Etter hans død utformet arkitekten Schak Bull gravstedet. Enkelt, men kraftfullt og med Griegs navn hugget inn med runeskrift. Også den grå som graven. Frants Beyer har fortalt at en svarttrost fløytet sine triller i en busk like ved, den aprildagen i 1908 da Griegs urne ble ført tilbake til Troldhaugen og satt inn i graven. Stillheten her ute var like stor, som det hadde vært pompøst og praktfullt på begravelsesdagen 9.september 1907 da hans båre ble ført gjennom Bergens gater under sørgemusikk, mens 40 000 mennesker omkranset og fulgte følget.

På Griegs fødselsdag, 15. juni 1936, ble Ninas urne satt inn i graven og hennes navn forent med Edvards. Siden den gang har dette vært en fredet plass hvor mennesker fra fjern og nær kommer alene og i hopetall. Uansett, - alle blir preget av freden og skjønnheten som hviler over stedet og minnet om de to og det levende livsverk Grieg har etterlatt seg.