Bayreuth

Arne Nordheim var blitt kjent med Richard Wagners barnebarn, Wieland Wagner, som hadde overtatt ledelsen av operahuset i Bayreuth og i 1951 arrangert det første Wagner-festspill etter krigen. Wieland Wagner likte den unge nordmannen og inviterte ham til å komme til Bayreuth. Festspillene hadde nemlig startet en praksis med at musikkstudenter fikk være til stede ved samtlige prøver og konserter mot litt arbeid under festspillene.

Sommer 1953 dro Nordheim til Bayreuth for å arbeide for festivalen og for å oppleve Wagners operaer. På en av prøvene fikk han betjene klokkene i 3. akt av Parsifal. Han skapte klokkeklangen ved å spille på et trautonium, et elektronisk musikkinstrument utviklet av Friedrich Trautwein mellom 1. og 2. verdenskrig og som man hadde benyttet i Bayreuth for første gang i 1952.

Det ligger nesten noe symbolsk i at han som ringte inn freden i Larvik i 1945, stod åtte år senere i operahuset som under krigen hadde vært Nazi-Tysklands kulturelle høyborg, og fikk betjene Graals-klokkene. Oppholdet og opplevelsene i Bayreuth førte ikke til at han ble wagnerianer, men man må vel kunne si at hans trang til å lage store og monumentale kor- og orkesterverker har noe wagnersk over seg.