Oslo Rådhus

Oslo Rådhus stod ferdig i 1950. Her sitter byens ordfører, byrådslederen og byens sentraladministrasjon. Rådhuset benyttes ofte til sermonielle arrangementer, blant annet den årlige utdelingen av Nobels fredspris. Det holdes også mottagelse i rådhushallen når den årlige Ultima-festivalen finner sted i september.

I 1989 bestilte Oslo kommune et verk av Arne Nordheim til feiringen av Oslos 175-års jubileum som Norges hovedstad den 9. mai. Acantus Firmus Osloensis er komponert for hardingfele, elektrisk gitar, orkester og lydbånd. Verket er en omarbeidelse av et tidligere verk, Acantus Firmus (1987).

Rådhuset har et klokkespill i Østre tårn. Det består av 49 klokker og regnes for å være det største klokkespillet i Norden. Kirkeklokker eller klokkespill inntok en viktig plass i Arne Nordheims liv og forekommer på forskjellig måte i mange av verkene hans. Derfor er det ikke underlig at han også ønsket å benytte rådhusklokkene når det bød seg en mulighet. Første gang var da han den 20. juni 1981 giftet seg i Oslo Rådhus med Rannveig Getz. Da spilte han selv brudevalsen på tårnklokkespillet, mens Rannveig stod nede sammen med gjestene og hørte på.

Til Statens Kunstakademis 75-års jubileum den 25. mai 1984 laget Nordheim et verk på tre minutter som han kalte Utposter, komponert for 24 trompeter, brassband og tårnklokkespill. Musikerne ble plassert på taket til Kunstakademiet, Rådhuset og Stortinget. Noen musikere ble også plassert på bakkeplan, i den såkalte «Spikersuppa» mellom Nationaltheatret og Stortinget.

I forbindelse med det offisielle besøket til pave Johannes Paul II i Oslo den 1. juni 1989 laget Nordheim et stykke på fire minutter, som han kalte for Johannesgangaren. Verket var skrevet for hardingfele solo, firstemt kvinnekor, 3 trompeter, 2 slagverkere, synth og rådhusklokkespill. Da pianisten Kjell Bækkelund feiret sin 60-årsdag på hotell Continental den 13. mai 1990 hadde komponisten laget Kjellgangaren for tårnklokkespill. Den ble spilt fra Oslo Rådhus mens gjestene var på vei til festen.

I 1996 laget Nordheim Partita per carillon. Som en kommentar til dette verket sa han:

„The sound of bells follows man from the cradle to the grave. With its constant presence the sound reminds us of time passing – or coming.

In Oslo you find a whole set of these sounds in the Oslo City Hall carillon, sending their signals down to all of us who are rushing by the City Hall. For a long time I have wanted to compose music for such an instrument, and now it is done I know that this music will reach many people – those on their way to something – and those who are just listening quietly for themselves".