Vandring i Villaen

Etter å ha gått opp trappen og kommet inn i entreen, der det går trapp opp til 2. etasje og til underetasjen, kommer vi inn i det som kalles Minnerommet.

Dette rommet var opprinnelig kjøkkenet på Troldhaugen. Her var det en kjøkkeninngang med et lite bislag og inntil kjøkkenet lå også pikeværelset der de to tjenestejentene hadde sin soveplass.

I 1953, da Festspillene i Bergen ble innviet, tok intendant Sigmund Torsteinson ut kjøkkenet og erstattet det med den utstillingen vi ser i dag. Her er det gjenstander og bilder som har tilhørt Troldhaugen eller som har en talende tilknytning til stedet.

På veggen nærmest døren henger en rekke bilder og tegninger utført av Eirik Wærenskjold. Grieg var en yndet modell,- han hadde et flott utseende med sterk utstråling. Amerikanere som kommer hit, utbryter gjerne: ”Oh, it is Mark Twain”, mens tyskerne gjerne hevder at ”es muss Albert Einstein sein!”.

På bordet midt i rommet finner vi de eneste originalskisser etter Edvard Grieg her på Troldhaugen. Grieg testamenterte alt skriftlig materiale, noter, manuskripter, bøker og brev, til Bergen Offentlige Bibliotek. Disse skissene fant Sigmund Torsteinson i kjøkkenbenken da den ble fjernet i 1953. Det er utkast til to H.C. Andersen-sanger, Peer Gynts Serenade, Dulgt Kjærlighed (legg merke til at komponisten har hatt store problemer her), og et par tre musikalske visittkort. Skal man virkelig studere Griegs manuskripter, er et besøk på Griegsamlingen ved Bergen Offentlige Bibliotek helt nødvendig.

Inne i ”Pikeværelset” ser vi på gulvet Griegs ”Andre Hjem”. Reisekisten fulgte ham på hans mange og strevsomme reiser rundt hele Europa. Han brukte å ha sine ordener og utmerkelser på toppen i kofferten. Ikke fordi han var en hofferdig person, men fordi det medførte mye bedre behandling på de mange tollstasjoner og grenseoverganger,

Vi ser også hans hatt og røkejakke her. Hatten har normal størrelse, men jakken viser til fulle at Grieg var en meget liten mann fysisk. Bare 152 cm raget han over bakken, og dette kommer også tydelig fram på Wærenskjold-tegningene og på mange av fotografiene som finnes her i Minnerommet. Kjolen som henger i monteret er en dåpskjole som hørte til Griegs mors familie (Jansen – familien på Damsgård). Grieg ble døpt i denne. Kjolen minner om norske nasjonaldrakter, men skal etter sigende være sydd i Paris omkring 1770.

På veggen over kjolen henger sølvkranser som kom til Griegs begravelse og til venstre henger også det siste foto tatt av Grieg (Kiel 1907) og bilder fra begravelsen 9.9.1907. Nina og Edvards urner er også avbildet. Bildet ble tatt den 15. juni 1936, den dagen da Ninas urne ble satt inn i klippegraven nede ved Nordåsvannet.

Mellom vinduene henger bilder av J.C. Dahl, Welhaven, Nordraak, Svendsen, Kielland, Vinje og i midten bildet fra 60-årsdagenmed Bjørnson og Grieg på broen foran Villaen. Som vi ser, her er alt beholdt slik det var den gang.

Oppe påskapet med telegrammer og hilsener til Griegs 60-årsdag står en liten byste av H.C. Andersen.

Vi finner også bilder av Henrik Ibsen, Ole Bull og Myllarguten, og dette bildet av Grieg viser komponisten slik han var da han komponerte sitt mesterverk pianokonserten i a-moll (25 år).

Fra Minnerommet går vi inn i Spisestuen. Nå kommer vi inn i det autentiske Troldhaugen. Her er alt slik det var i Griegs tid. Midt på spisebordet troner den berømte sølvoppsatsen. Den er designet av Gerhard Munthe og arbeidet er utført av Tostrup sølvsmie i Oslo. Den var en gave til Grieg på hans 60-årsdag fra musikkvenner i Kristiania (Oslo). Grieg uttalte noe spøkefullt at ”det er merkelig med disse Kristianierne,- noen ganger er de mine venner, andre ganger ikke. Men i dag er de tydeligvis mine venner.” (Grieg hadde hatt mange feider med musikklivet i hovedstaden).

På framskapet står det to øl-boller. Begge kommer fra Hardanger. Den rosemalte er en gave til sølvbryllupet i 1892, og den har inskripsjonen: Til Troldet på haugen, 11.juni 1892 fraa ei Hardingakjerring. Den andre er laget av den kjente treskjæreren Lars Kinsarvik. På toppen av skapet står et av Ingebrigt Viks utkast til Grieg-monumentet.

Oppe på veggen mot Minnerommet henger et flott maleri av Eirik Wærenskjold. Det heter Lekande barn og var en gave til ekteparet Grieg på sølvbryllupsdagen fra gode venner. De ønsket at det skulle være lekende barn i huset, og ettersom ekteparet Grieg ikke fikk barn som vokste opp, var dette bildet en spirituell trøst. Dette bildet hører til Wærenskjolds hovedverk.

På motsatt vegg henger et bilde som ikke var her i Griegs tid. Dette uferdige portrettet av Grieg er laget av den berømte tyske portrettmaleren Franz von Lenbach i 1884. Bildet ble malt i Roma, men Grieg var meget misfornøyd med bildet – ”jeg ser syk ut” – så det forble uferdig. Kanskje var maleren for flink – Grieg var jo i en dårlig forfatning på dette stadiet i sitt liv.

Vi ser også at Grieg hadde bilder av sine kolleger hengende framme. Forbildene Mozart og Beethoven er naturligvis her, og han hadde også et stort bilde av Richard Wagner. Han var en stor beundrer av Wagner, selv om han syntes at hans senere verk ble ”for tyske”.

I kroken står en kubbestol som viser scener fra Norgeshistorien – bl.a. slaget på Stiklestad – i sine utskjæringer.

Gjennom portalen til stuen ser vi dette vakre rommet hvor Griegs musikk klang liflig mens han bodde her, og hvor vi fortsatt kan oppleve den fortryllende stemning som oppstår når hans musikk klinger levende på hans flygel.

Dette instrumentet ble bygget i Hamburg i 1892 på bestilling av musikkhandler Raabe i Bergen. Musikkvenner i Bergen ville nemlig gi flygelet til ekteparet Grieg på deres sølvbryllupsdag 11. juni 1892. Instrumentet er fortsatt i meget god stand og brukes under Festspillene og ved spesielle anledninger. På flyglet står et foto av Nina Grieg der hun er 90 år. (1935). I motsatt hjørne finner vi en fargepastell som viser Nina 50 år tidligere. Dette portrettet laget Franz von Lenbach i Roma i 1884, og dette bildet satte Grieg pris på. Han dediserte sin tredje fiolinsonate (c-moll, op. 45) til Lenbach som takk for arbeidet.

Under bildet, på skatollet, står en typisk Bjørnson-byste. Grieg brukte å henge fra seg sine laurbærkranser på Bjørnson når han kom fra konsertturneene. Det passet liksom så godt.

I den lille skrivepulten til Nina ser vi også de tre maskotene til Grieg: trollet, grisen med firkløver i munnen og frosken – den han alltid måtte gni på før han gikk inn på podiet.

Reiseskriveskrinet var for Grieg hva PC-en er for oss i dag. Grieg skrev mer enn 20 000 brev i sitt liv, såpapir, penn og blekk måtte alltid være tilgjengelige.

Over salongen har Grieg på tradisjonell måte satt opp sitt anegalleri. På venstre side finner vi Griegs mor – Gesine Hagerup. Hun var datter til stiftsamtmann Hermann Hagerup, og hun hadde fått musikerutdanning (pianist) i Hamburg. Griegs far, Alexander Grieg, var kjøpmann og hans bestefar, Alexander Greig var den første Grieg som slo seg ned i Bergen. Han kom egentlig fra Cairnbulg i Skottland. Griegs far var ikke utøvende musiker, men meget interessert i musikk. Han var bl.a. formann i Musikkselskabet Harmonien. Grieg var med andre ord meget heldig i valg av foreldre – en velstående og interessert far og en meget musikkyndig og påpasselig mor. Grieg hadde en bror, John, som studerte musikk (cello), men som måtte overta forretningen, og tre søstre. Det var bare John som fikk etterkommere.

Over flyglet henger et stort maleri av danske Gotthard Christensen. Det er et motiv fra Græsdalen på Jylland. Bildet var en gave fra danske musikkvenner til 60-årsdagen. I taket henger en annen 60-års presang. Lysekronen har inskripsjonen: Til Edvard Grieg 15. juni 1903. Fra Bergenske Damer. Begrunnelsen for gaven var at Grieg med sin musikk hadde skapt så mye lys i de norske hjem, at nå ville de gi ham litt lys tilbake. I hanstid var det ikke elektrisitet eller telefon på Troldhaugen.

Under maleriet er Skredsvigs bilde til omslaget til Vinje-sangene og en litografi av P.S. Krøyers berømte bilde av Nina og Edvard Grieg i deres yndlingspositur.

Ser man disse to rommene under ett, blir en slått av dualiteten i deres utforming og innhold. Grieg ville bygge et enkelt hjem tuftet på norske bondetradisjoner. Ingen tapeter eller kunstferdige utsmykninger, bare rent tømmer. Samtidig har han lagt inn meget store vinduer (han ville ha den vakre naturen inn i rommene), og det gjorde at takhøyden måtte bli tilsvarende. Møblementet er en blanding av norske tradisjonelle møbler og 80-åras plysj.

Alt dette gjenspeiler Griegs personlighet – han var meget norsk og samtidig kontinental.

Verandaen preges av det vakre rosevinduet over døren. Dette var Griegs blomstergave til Nina. Det var ikke alltid han husket å yte henne oppmerksomhet med blomster og lignende når han hadde vært ute. Når vinduet var på plass, kunne hun bare ta en titt på det, så visste hun at han hadde henne i tankene.

Selve verandaen ble ombygget i 1906. Det var opprinnelig en åpen sveitser-veranda, men ettersom de norske somre kunne være friskere enn Griegs helse hadde godt av, valgte de å lage en tett veranda/vinterhave.