„Grotten”

Grotten regnes for å være Norges første sveitserhus og ble bygget av dikteren Henrik Wergeland, som bodde i huset fra 17. mai 1841 til 15. april 1945. Han hadde selv tegnet huset i samarbeid med slottsarkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow. Bygningen ligger på en fjellknaus i utkanten av Slottsparken i Oslo.

Fra 1922 har Grotten vært benyttet som statens æresbolig for fortjente kunstnere. Komponisten Christian Sinding bodde der fra 1924 og frem til sin død i 1941. I takknemlighet over at dikteren Arnulf Øverland som forfatterforeningens formann hadde tatt et initiativ til å foreslå ham som den første beboer av æresboligen, komponerte han en sang til Øverlands dikt, «Et seil glir bort i kveldens blå». Den gang tenkte ikke Øverland at han skulle etterfølge Sinding som «Grottebeboer» i 1946. Etter en rehabilitering av huset fikk Arne Nordheim æren av å bo i Grotten sammen med sin kone, interiørarkitekten Rannveig Getz, helt til sin død i 2010. Året etter flyttet dramatikeren Jon Fosse inn i Grotten.

Nordheim komponerte i sitt arbeidsværelse i 1. etasje, og ekteparet videreførte tradisjonene fra Wergelands tid ved å invitere kunstnere og venner til åpent hus på nasjonaldagen, den 17. mai. De foretok den offisielle innvielsen av det renoverte huset på 17. mai 1982. Arne Nordheim fikk for anledningen fremført Sindings og Øverlands sang, men hadde også i Sindings ånd komponert et sang og valgt Henrik Wergelands sang, «Den første sommerfugl» for sopran og harpe. Flere av Nordheims kammermusikalske verker ble fremført på små konserter i Grotten, og Nordheim satte også musikk til Wergelands Sagvise for kontratenor, to tenorer, bass og lydbånd (1991).