EXPO 70

Under verdensutstillingen i Japan i 1970 (EXPO 70) fikk Nordheim i oppdrag å lage musikk til den skandinaviske paviljongen. Han valgte å lage en multimediainstallasjon, Poly-Poly, som var kombinasjon av billedkunst, arkitektur og musikk. I dette prosjektet videreførte Nordheim sine erfaringer fra lydinstallasjonen han hadde laget sammen med Arnold Haukeland på Blindesenteret i Skjeberg. Denne gangen hadde han laget seks lydbånd med forskjellig elektroakustisk lydmateriale og med båndsløyfer av ulik lengde. Når båndene ble avspilt ville lydkombinasjonen hele tiden bli forskjellig. Han hadde regnet ut at et tenkt nullpunkt først ville inntre igjen etter 102 år. Poly-Poly ble vist i et halvt år fra 15. mars til 13. september 1970, og i den perioden kom musikken stadig i nye klangformer.

Nordheim laget senere versjoner for konsertbruk og til utgivelse på plate. Konsertversjonen kalte han Lux et tenebrae (1971), den tar 21 minutter og 48 sekunder. Fem Osaka-biter (1973) for plateutgivelse er litt kortere – på 17 minutter og seks sekunder. Sammen med Mats Claesson utvidet komponisten kombinasjonsevnen til syv kanaler/ båndsløyfer i 2007. Denne versjonen på 12 minutter og fem sekunder kalte han Die alte Duft.