Storedal Kultursenter

Storedal Kultursenterer et park- og kulturanlegg som ligger i Skjeberg utenfor Sarpsborg. Anlegget er skapt av kunstnere, naturvitere og hagearkitekter til et kulturanlegg for opplevelse av natur og kunst for alle mennesker, men spesielt lagt til rette for synshemmede.

Senteret ble finansiert av trekkspillvirtuosen Erling Stordahl og åpnet i 1970. Stordahl ble blind i trettenårsalderen og brukte senere sitt liv til å vise at blindhet ikke behøvde å være et hinder. På begynnelsen av 1960-tallet engasjerte han seg for integrering av synshemmede i idrett.

Da Stordahl tok over farens gård i Storedal, ville han reise et kultursenter som minnesmerke over kong Magnus den Blinde, som Snorre hevder ble født på Storedal i 1117. Stordahl engasjerte professorer, vitenskapsfolk og kunstnere til å lage anlegget, som inkluderer en sansehage med 200 forskjellige planter, en «helleristningspark» og et amfiteater, som er integrert i landskapet. Men det dominerende innslaget er den 19,5 meter høye lydskulpturen Ode til Lyset lagd av Arnold Haukeland og Arne Nordheim.

I 1965 tok Stordahl kontakt med skulptøren Arnold Haukeland for å få ham til å lage en statue bestående av to lange svarte symmetriske strebere, som ser ut som fortvilte armer som prøver å strekke seg opp mot himmelen. Mellom de svarte armene skyter det ut et spyd i sølv, et lys som streber oppad og seirer over avmektigheten. For at statuen skulle kunne fornemmes av blinde tok han kontakt med Arne Nordheim for å få ham til å skape et lydbilde av skulpturen. Ideen var at de blinde via øret skulle kunne fornemme skulpturens plastiske rom. I de neste fire årene arbeidet Nordheim sammen med ingeniører fra Akustisk laboratorium ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim for å realisere Haukelands idé. Han var dessuten på en studietur til flere elektroniske studioer i Europa for å diskutere og utarbeide et lydprogram.

Skulpturen ble utstyrt med fotoelektriske celler som kunne registrere skiftende lysforhold. Informasjonen fra fotocellene om lys og klima brukes til å påvirke avspillingen av Nordheims elektroniske musikk, som kommer fra to lydbånd med forskjellig lengde. Det betyr at klangbildet som skapes når de to båndene begynner å avspilles, ikke blir den samme før de etter lang tid igjen møtes ved startpunktet. Det var første gang Nordheim tok i bruk den kompositoriske «uendelighetsteknikken» han senere videreutviklet i musikken til den norske paviljongen under verdensutstillingen i Osaka.

Lyden som fremkommer når lydbåndene blir spilt av, blir sendt ut gjennom 26 høyttalere som er plassert på den svevende ringen av rustfritt stål rundt midten av Haukelands skulptur.