Sveriges Radio

Da Arne Nordheim begynte å orientere seg mot samtidsmusikk under studietiden på Musikkonservatoriet i Oslo, var både undervisningen og musikklivet i Oslo generelt svært konservativt. Helt avgjørende for hans utvikling som komponist ble nattprogrammene i Sveriges Radio: «Nattövingar – litterært og musikalsk tills ni somnar». Disse programmene ga ikke bare næring til hans litterære interesse. Han fikk samtidig høre musikk av de svenske 40-tallskomponister og annen musikk som var fullstendig ukjent i Norge.

Svenske komponister som Karl Birger Blomdahl (1916-68), Ingvar Lidholm, Sven-Erik Bäck og Bo Nilsson var godt representert. De hadde et helt annet tonespråk enn den nasjonalromantiske stilen som fortsatt dominerte i Norge. Sveriges Radio spilte i det hele tatt mye moderne musikk, og Nordheim hevdet senere at disse programmene ble en viktig del av hans musikalske utdannelse. Noen ganger fikk han høre analyser av moderne dikt som han senere brukte i sine verker.

Fra den 28. mai til 5. juni 1953 hadde foreningen Ny Musikk i Oslo fått æren av å arrangere den 27. verdensmusikkfestivalen (ISCM) i Oslo. Komponister fra 19 land deltok. Stilistisk sett representerte musikkdagene et bredt spekter. Fremførelsen av I Speglarnes Sal av Karl-Birger Blomdahl åpnet helt nye veier for Nordheim som komponist. På Nordisk ungdomsmusikkfest i Stockholm fikk han i 1954 fremført sin første komposisjon, et verk for strykekvartett, kalt Essay nr. 2. Nordheim holdt kontakten med det svenske komponistmiljøet, og etter sitt gjennombrudd som komponist på slutten av 1950-tallet fikk han flere bestillinger fra svenske musikkinstitusjoner, blant annet fra Fylkingen og Sveriges Rikskonserter. Epitaffio for orkester og lydbånd ble urfremført i Sveriges Radio av Sveriges Radios Symfoniorkester under ledelse av Francis Travis i 1963.

Høydepunktet kom da Karl-Birger Blomdahl som sjef for musikkavdelingen i Sveriges Radio bestilte Eco for sopran, barnekor, blandet kor og orkester. Verket ble urfremført på De Nordiske musikkdager i Stockholm den 24. september 1968 av 160 medvirkende og innspilt på grammofon året etter. Nordheim fikk også Nordisk Råds pris for verket. Musikkdagene falt sammen med Stockholms Festspel.

Ordet Eco henspiller på de ekko som kan høres mellom Quasimodos dikt «I morti» fra 1930 og «Alle fronde dei salici» fra 1947. Diktet fra 1930, med hvit himmel og stillhet, drikkende gaseller og duft av einer, knuses i mørket i møtet med diktet fra 1947, der det heftige skriket fra krigen dominerer. Dette var dikt han i sin tid hadde hørt i nattprogrammene til Sveriges radio. Nordheim ble ofte spilt i Sveriges Radio og deltok i radioprogrammer om samtidsmusikk.

I 1979 urfremførte Sveriges Radios symfoniorkester under ledelse av Okku Kamu kantaten Tempora Noctis for sopran, mezzosopran, orkester og lydbånd.