Polsk Radios Eksperimentalstudio

Arne Nordheim arbeidet i flere perioder ved Studio Eksperymentalne Polskiego Radia i Warszawa og fikk hjelp og opplæring av Polens fremste eksperter og komponister innen elektroakustisk musikk. I samarbeid med studioets ansatte laget han en rekke elektroniske verker som er blitt «klassikere» i den norske musikkhistorien. Det meste av lydmaterialet fra Warszawa ble videreutviklet og benyttet i mange senere verker.

Den 1. februar 1960 kommenterte Arne Nordheim Dag Schjelderup-Ebbes presentasjon av egne inntrykk fra Warszawa-Høsten (Warszawska Jesień) 1959 i Morgenposten. Han syntes de valgte musikkeksemplene var for tradisjonelle: «Polen har jo i dag et gjærende musikkliv i hastig utvikling, og man har til og med gått til anskaffelse av et studio for fremstilling av elektronisk musikk,» skrev han.

I 1962 ga professor Tadeusz Marek fra Warszawa forelesninger på det musikkvitenskapelige instituttet ved universitetet i Oslo og laget i tillegg programmer om polsk musikk for NRK. Til pressen sa han at han ønsket å få kontakt med norske musikere og komponister som han kunne invitere til Warszawa-høsten.

Arne Nordheim var første gang på Warszawa-Høsten i september 1965 og ble da kjent med Włodzimierz (Wlodek) Kotoński. Gjennom kulturavtalen mellom Polen og Norge kunne Kotonski i januar 1966 komme på en gjenvisitt til Oslo. Under oppholdet lovet Kotonski å snakke med lederen av elektronstudioet i polsk radio, Jozef Patkowski, som deretter inviterte Nordheim til å komme til Warszawa for å diskutere mulighetene for å arbeide ved studioet.

Nordheim kom sommeren 1966 og gjorde ifølge Eugeniusz Rudnik et godt inntrykk på alle. Rudnik mente Nordheim var en av de første mer betydelige utenlandske komponister som fikk arbeide ved elektronstudioet.

Eugeniusz Rudnik (1933) arbeidet i polsk radio fra 1955 og fra 1958 ved Polsk RadiosEksperimentalstudio. Han er Polens første produsent av elektroakustisk musikk og er med sine klangtekniske oppfinnelser en sentral skikkelse i den polske elektroakustiske skole. Hans egne kvadrofoniske komposisjoner var for eksempel helt avgjørende for Nordheims verker med samme teknikk.

Rudnik ble en av Nordheims viktigste samarbeidspartnere. Da Nordheim kom tilbake til Warszawa i 1967 skapte han sammen med Rudnik verker som Warszawa, Colorazione og Solitaire (1968). Warszawa er satt sammen av forskjellige biter med lydmateriale fra studioarbeidet. Nordheim har selv kalt det for «nedtegnelser på bånd». Dette lydmaterialet ble utvidet med lydmateriale fra polsk radios arkiver og opptaket av en polsk barnesang. Dodeka (2003) består av 12 stykker som er skapt av lydelementer fra arbeidet i Polsk Radios Eksperimentalstudio.

Av andre viktige verk som har lydelementer fra arbeidet i Eksperimentalstudio i Warszawa er båndmusikken til lydskulpturen «Ode til lyset» som står på blindesenteret i Skjeberg og musikken til Expo 1970 i Osaka. Andre polske musikere og produsenter Nordheim arbeidet med er blant annet Czesław Pałkowski, Edward Borowiak, Zygmunt Krauze, Witold Gałązka, BohdanMazurek og Józef Patkowski.

Pausesignalet på 29 sekunder som Nordheim laget for NRK i 1969, er også laget i Eksperimentalstudio. Han arbeidet egentlig med et annet verk sammen med en lydtekniker som plutselig reiste seg og sa: «Au, jeg har brukket en tann». Mens teknikeren gikk til tannlegen, lekte Nordheim seg med lydutstyret, og slik ble pausesignalet skapt. Det består av sinustoner som ble utviklet etter naturtoneskalaen, slik som på en seljefløyte. Slik ville Nordheim at nordmenn skulle få assosiasjoner om Norge og norsk folkemusikk.

Det elektroniske verket Pace (1970) var en bestilling fra polsk radio. Det er tilegnet Jozef Patkowski og ble urfremført i Warszawa den 21. september 1970. Sammen med sin tekniker, Eugeniusz Rudnik utforsket Nordheim de klanglige egenarter som fantes i den menneskelige stemme. Nordheim var opptatt av å bryte ned språket og bruke språkets fonemer som musikalske byggeklosser. Han lot et barn, en mann og en kvinne lese opp den 2. artikkelen i FNs menneskerettighetserklæring: «Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold». Dette var de klanglige elementene som lå til grunn for den elektroniske bearbeidelsen hvor de opprinnelige stemmene ikke lenger kan gjenkjennes som stemmer. Nordheim var likevel opptatt av at verket ikke ville blitt til uten teksten som inspirasjonskilde og at lytterne gjerne måtte kjenne det opprinnelige tekstinnholdet.

Nordheim arbeidet flere ganger i Polsk Radios Eksperimentalstudio. Lydbåndelementene til balletten The Tempest/Stormen (1979) laget Nordheim i samarbeid med Bohdan Mazurek. Da denne balletten skulle fremføres av Den Norske Operas Ballett på en turné i Italia i juni 1986 (Regio Emilia, Modena, Bari og Lecce), var det Warszawa Radiosymfoniorkester som akkompagnerte under ledelse av Terje Boye Hansen.