Israelsk Radio

Musikkforskeren og radiojournalisten, Yisrael Daliot, som siden 1969 hadde vært forskningsstipendiat i Norge, møtte Arne Nordheim første gang i forbindelse med et planlagt konsertprogram med hans musikk i Jerusalem. Han ble etter dette den viktigste formidleren av Nordheims musikk i Israel.

I januar 1990 ble Jerusalem symfoniorkesters konsert med Nordheims verker sendt direkte i israelsk radio. Nordheim ble under konserten intervjuet av Yisrael Daliot om verkene lytterne og publikum skulle få høre. Konserten den 30. januar ble arrangert i samarbeid med den norske ambassaden i Tel Aviv. Orkesteret spilte den reviderte versjonen av Epitaffio for orkester og lydbånd og akkompagnerte cellisten Aage Kvalbein, som fremførte cellokonserten Tenebrae.

I forbindelse med Arne Nordheims 60-årsdag i juni 1991 laget Yisrael Daliot en direktesending i israelsk radio fra Festspillene i Bergen, der Nordheim var årets festspillkomponist. I tillegg til et to timer langt intervju ble Aurora for 4 sangsolister, crotaler og lydbånd fremført. Daliots bok «Klingende ord» - samtaler med Arne Nordheim ble utgitt av Aschehoug forlag i 2001.

Yisrael Daliot var ansvarlig for at Nordheims Nedstigningen ble fremført på hebraisk i et samarbeid med NRK i 1993. Naomi Varda Daliot oversatte Stein Mehrens dikt til hebraisk. Kringkastingsorkesterets originalinnspilling ble benyttet sammen med solist, barnekor, blandete kor og elektrofoni, mens den hebraiske teksten ble lest av en av israelsk radios beste annonsører. Nordheim redigerte selv opptakene. Denne versjonen av Nedstigningen ble en stor suksess og sendt syv ganger i israelsk radio. I tillegg ble verket spilt i ønskeprogrammer. Det er få samtidsverker som har fått så mye oppmerksomhet i Israel, som nettopp Nedstigningen. I forbindelse med fremføringen fortalte Nordheim om sitt forhold til det hebraiske språk, om hvordan han i ungdomstiden hadde ønsket å vite mer om Gustav Mahlers ungdomstid og om sin beundring for Thomas Manns Doktor Faustus, Han fortalte at Wirklicher Wald for sopran, cello, kor og orkester var inspirert av Arnold Schönbergs melodrama, A Survivor from Warsaw for Narrator, Men’s Chorus and Orchestra, hvor Schönberg benytter seg av tre språk: engelsk, tysk og hebraisk. Nordheim kjente den israelske komponisten Paul Ben-Haim og var opptatt av hans bruk av hebraisk tonefall i sin musikk.

14 komponister fra de landene som hadde kriget med hverandre under 2. verdenskrig skulle skrive et felles verk til minne om de døde ved 50-års markeringen for fredsslutningen i 1945. Det var et bestillingsverk fra Helmut Rilling og Det internasjonale Bach-akademi i Stuttgart. Da Nordheim ble bedt om å skrive en av satsene i Forsoningens Requiem (Requiem der Versöhnung), ønsket han, som selv hadde opplevd krigen og fortsatt var fylt av opplevelsene fra sitt besøk i Israel, å sette musikk til Kadisch, en jødisk bønn for de døde. Nordheim hadde funnet en svensk oversettelse og fikk gjennom Yisrael Daliot tilsendt opptak fra Israelsk Radio av gamle jødiske melodier. Men så viste det seg at komponistene bare skulle benytte de latinske messeleddene i et katolsk requiem. Nordheims bidrag ble Confutatis for sopran og kor. Daliot mener at man i den resitativiske melismatikken kan høre et ekko av hebraisk sang, og det tilfører messen som helhet en ekstra symbolsk verdi.

Gruppelederen for cellogruppen i JSO, Iris Assayas, fremførte Clamavi for cello solo også på en radiokonsert i 1995.

Under Nordheims andre besøk i Israel i 1996 ble han intervjuet i programmet «Musikkmagasinet» i Israelsk Radio. Det førte til at flere av hans verker ble fremført: The Return of the Snark for solo trombone og elektrofoni med Emma Juliette Boyd, Listen for piano med Einar Steen-Nøkleberg og Aftonland i en versjon for baryton og kammerensemble med Paul Robinson tenor og Israel Contemporary Players ledet av Nicholas Carthy. Disse konserter var både i Tel Aviv og i Jerusalem.