Henie Onstad Kunstsenter

Henie Onstad Kunstsenter (HOK) i Bærum, utenfor Oslo, åpnet i 1968. Institusjonen ble opprettet takket være en donasjon fra den verdensberømte skøytedronningen Sonja Henie og hennes ektemann, skipsreder Niels Onstad. Begge var kunstsamlere, men ønsket at senteret skulle være noe mer enn et kunstmuseum. Kunstsenteret skulle samtidig være en arena for produksjon av samtidskunst.

Kunstsamlingen består av mer enn 4000 verk med malerier av kjente navn som Pierre Soulages, Picasso og Joan Gris. I skulpturparken rundt bygningen finnes det skulpturer av norske og internasjonale kunstnere som Arnold Haukeland og Henry Moore.

I 1972 ble komponisten og lyddesigneren Harold (Hal) Clark på Arne Nordheims anbefaling ansatt som produsent og lydmester på kunstsenteret. Det var i den funksjonen han grunnla Norsk studio for elektronisk musikk (NSEM) i 1974. I de følgende årene benyttet Nordheim seg flere ganger av studioets muligheter, blant annet da han arbeidet med «Forbindelser, musikk for fem byer, radio og fjernsyn». Etter at studioet ble flyttet til Norges musikkhøgskole, bygde Clark et mindre studio i 1979.

Nordheim hadde interesser som gikk langt utover det rent musikalske. Derfor ble Henie-Onstad Kunstsenteret en viktig arena for hans samarbeid med kunstnere og kunstarter.

Mye av den musikken som ble bestilt og fremført på Henie-Onstad Kunstsenter er i de senere år blitt utgitt på CD eller lagt ut på digitale distribusjonsplattformer.

Et godt eksempel på et slikt tverrkunstnerisk prosjekt er Solitaire for elektroniske klanger og lysdesign av Terje Moe. I dette verket ville Nordheim knytte musikken til tekst og lys. Musikken som ble avspilt kvadrofonisk, er basert på diktet «Les bijoux» av Charles Baudelaire:

«Denne funklende verden av metall og stener
Hensetter meg i ekstase, og jeg elsker til vannvidd
De ting hvor lyden blander seg med lys».

«Ce monde rayonnant de métal et de pierre
Me ravit en axtase, et j´aime avec fureur
Les choses où le son se mèle à la lumière».

Verket var bestilt til åpningen av Henie Onstad Kunstsenter den 23. august 1968. Belyste biter av speil ble hengt opp i en rekke små elektromotorer i taket på Henie Onstad Kunstsenter. Motorene startet og stoppet etter et signalsystem. På denne måten kom glitteret og metallet fra teksten også frem i lyssettingen. Nordheim lot en kvinne lese inn teksten, men stemmen er blitt bearbeidet og omformet, slik at det ikke lenger er mulig å høre annet en noen fragmenter.

Av andre verker Nordheim skrev for Henie Onstad senteret kan nevnes H20, elektrofonisk musikk til Henry Moores skulptur, Standing Figure Knife Edge (1976) ogZwitschern mit Donner, elektronisk komposisjontil Paul Klees maleri Die Zwitchermaskine (1985). Partita für Paul for fiolin og elektronisk forsinkelsesmaskin (1985) ble komponert i forbindelse med en separatutstilling av Paul Klees malerier som hadde relasjon til musikk.

Av andre verk som er blitt uroppført på Høvikodden kan nevnes:

1970: Tillitspolka for vokalist, jazzkvartett og elekronikk,

A Forum of the arts – The Sonja Henie and Niels Onstad Foundations in Norway, en film om kunstsenteret med elektronisk musikk av Nordheim,

Telefonbar, en skulpturinstallasjon med 20 telefoner med elektroniske lyder, laget til utstillingen, «Vår verden av ting»,

1971: Ohm for lur og lydbånd,

1976: Elektroakustisk musikk til avdukingen av Henry Moors skulptur, «Standing Figure Knife Edge».

www.hok.no