Tellefsen som utgiver

Tellefsen som utgiver av historisk musikk

Interessen for eldre musikk resulterte for Tellefsens vedkommende i flere noteutgivelser. I årene fra 1855 til 1861 stod han for redaksjonen og utgivelsen av hele fem ulike samlinger med musikk fra 1700-tallet. Fire av de fem samlingene inneholdt verker av tyske og skandinaviske komponister. Verkene stammet hovedsakelig fra hans lærer Ole Andreas Lindemans samlinger. Tellefsen videreførte slik sett den helt spesielle tradisjonen for eldre musikk som fantes i Trondheim tidlig på 1800-tallet.

Publikasjonene må anses som spesielle fordi de presenterte verker av flere komponister som ikke tidligere, eller kun i svært liten grad, hadde vært tilgjengelige for det franske publikum. Fire av de fem samlingene inneholdt verk som var hentet fra tysk og skandinavisk tradisjon og representerte komponister som C.P.E. Bach, J.P. Kirnberger, J.A.P. Schulz og O.A. Lindeman. Komposisjonene i alle de fire heftene er skrevet for solo klaver og viser et representativt utvalg av barokkens ulike komposisjonprinsipper, fra friere uttrykk som fantasier og preludier til mer bundne former som menuett, sonate og fuge. Felles for de komponistene som Tellefsen publiserte på Richaults forlag, er at de alle kan knyttes til en klavertradisjon som går i direkte linje tilbake til J.S. Bach.

I den perioden som Tellefsen publiserte sine samlinger med klavermusikk fra 1700-tallet, utkom en rekke verk fra samme klavertradisjon i Paris. Bachs klaververker kom ut i komplett utgave på 1840-tallet og det ble publisert en rekke verker av mindre kjente komponister med direkte tilknytning til Bach. Tellefsens publikasjoner kan i en slik sammenheng ses som et ønske om å vise Bachs betydning for neste musikergenerasjoner, her begrenset til et tysk-skandinavisk miljø i årene etter 1750. Utgaven av et helt hefte bestående kun av komposisjoner av C.P.E. Bach gir signaler om at Tellefsen tilla denne komponisten langt større betydning enn de andre han hadde planlagt å publisere verker av.

Tellefsens medvirkning til publikasjonen av et utvalg av Jean-Philippe Rameaus verker kan på lignende måte ansees som et tidlig bidrag i arbeidet med igjen å gjøre denne komponistens verker tilgjengelige for et større publikum. Et utvalg av Rameaus komposisjoner utkom i 1857 under tittelen Pièces de clavecine en concert avec un violon et un violoncelle, publiées en 1712. Premier livraison, grand format. Tellefsen publiserte verkene i samarbeid med en sentral person innenfor den historiske musikkbevegelsen i Paris, François Delsarte (1811-1871). Utgaven var sannsynligvis et resultat av deres engasjement i arbeidet med historiske konserter i den samme perioden.

Tellefsen som utgiver av Chopins verk

Etter Chopins begravelse overleverte hanssøster et manuskript av den avdødes samlede komposisjoner til Tellefsen. I 1860 publiserte han Collection des oeuvres pour le piano par Frédéric Chopin en douze livraisons. Alle 12 bind utkompå forlagetS. Richault i Paris. Georges Mathias (Harand, Lemoine Aîné, Paris, ca. 1859) og Karol Mikuli (Kistner, Leipzig, 1879) var to andre Chopin-elever som utga sin lærers verker. Tellefsens utgave var kritisert av Mikuli for å være full av feil og mangler. En mer objektiv studie av Tellefsens redaktørarbeid viser at hans publikasjon repeterer en rekke feil fra de første trykte heftene med Chopins verker. Av de tidlige utgavene er det i dag Mikulis utgave som oppfattes som den mest tilfredsstillende. Den ble svært populær og kom ut i flere ganger nye opplag.

Chopins klaverskole

Chopins tiltro til sin elev kom til uttrykk på flere måter. Før sin død ytret den polske komponisten ønske om at Tellefsen skulle avslutte hansplanlagte klaverskole som også skulle inneholde en analyse av spillestilen. Tellefsen startet på dette arbeidet i 1850, men han maktet dessverre ikke å ferdigstille prosjektet. Hans påbegynte manuskript til klaverskole er oppbevart på Ringve musikkmuseum i Trondheim.

Tellefsen forteller selv om sine planer i ulike brev etter Chopins død:

Jeg kan ei sige dig hvor uendelig Chopins død har gjort mig ondt; […] Før sin Død havde han sagt til sin Søster at jeg var den som skulde give Underviisning til hendes datter; hvilket du kan tænke dig er en stor Ting for mig. Han har ogsaa villet at jeg skulde ende hans Pianoforteskole; jeg arbeider nu flittig paa alt dette. (Honfleur, 28. desember 1849)

Han forsetter videre i et brev til sin far, skrevet fra Eagleton Slott i Skottland, den 17. august 1850:

[..] Det er denne Vinter at jeg ret skal forsøge at komme aldeles ud i Paris saavel ved offentliggjørelsen af 6 af mine Compositioner som ved min lille Bog, en Afhandling om Mecanismen paa Pianoet samt en Ananlyse af Chopins Spillemaade, jeg optræder da paa 3 maader, som Componist, Scribent og som Concertgiver; mange have gjort deres Vei med een af alt dette; jeg haaber med Guds Hjælp at gjøre min med dem alle 3. Jeg haaber til Juleklap at kunde sende Dig en Deel af alt dette…[…] (skrevet i Skottland til Paris/Honfleur 1850)