Tellefsens valg av klaverfabrikant

De to større pianofabrikantene i Frankrike på 1800-tallet var Ignace Pleyel og Sébastian Érard. Érard hadde produsert pianoer siden 1770-tallet og var kjent for å lage svært gode klaverer med en særlig «forte-piano»-kvalitet, dvs. instrumenter med store muligheter for å skape dynamiske endringer i spillet. Pleyel, som var født i Østerrike, startet pianoproduksjon i Paris i 1807. Han bidro blant annet til å forbedre klaveret teknisk ved å sette inn metallramme i klaveret i stedet for treramme som inntil da hadde vært det vanlige.

Tellefsen leide klaver helt fra han kom til Paris sommeren 1842. Han leide først et klaver hos Ignace Pleyel for 16 francs måneden. Men allerede i oktober samme år hadde han bestemt seg til å skifte til Érard, selv om det var adskillig dyrere å leie der:

Nu vil jeg forlade Pleyel og leie instrument hos Erard (Et gammelt Ordsprog i Paris siger: En Violin af Stradivarius og et Flygel af Erard staa paa samme Trin), men det koste ogsaa 25 francs (Brev av 4. oktober 1842, s. 33)

Ikke mange månedene etter var han blitt så godt kjent at han hadde fått tilbud om å øve på de beste instrumentene i Erards lokaler i No. 13 Rue du Mail, noe også flere av de mer etablerte pianistene gjorde. I februar 1843 skrev han:

[…] han tilbød meg i forrige Uge at gaa i hans Atelier og spille på hans superbe Flygler (piano á queue) hver dag fra kl. 8-11 – en Tilladelse, hvoraf jeg benytter mig bestandig – da det er Verdens første Instrumenter, og de første Artister ere i Atelierne og spiller (brev av 10. februar 1843, s. 42)

Sommeren 1846 reiste Tellefsen på turne til Norge med eget flygel av merket Érard. Klaveret som Tellefsen loddet ut på sin konsert-tombola i Kristiania i 1847,var også av samme merke. Mens Tellefsen foretrakk Érard, valgte hans lærer Chopin ofte Pleyel når han hadde ønske om virkelig å få frem nyansene i spillet. Trolig kan valg av instrument også forklares gjennom stedene de to spilte på, som fordret ulike egenskaper av instrumentene. Tellefsens konserter fant ofte sted i store konsertsaler med plass til flere hundre mennesker, mens Chopin spilte i salongene som ofte fremstod som langt mer intime lokaler.