Komponisten Tellefsen

Komponisten Tellefsen etterlot seg 44 opus. Flertallet av hans verker er for klaver solo. Hans klaverstil er nært knyttet til Chopins, noe som også antydes ved de formprinsipper han benyttet seg av. Som Chopin har han komponert en rekke valser, nokturner og mazurkaer. Den første samlingen med mazurkaer, Quatre Mazurkas, op. 1, ble trykket allerede i 1846. Som en av de første norske komponister benyttet Tellefsen den norske folkemusikken som utgangspunkt for flere av sine komposisjoner. Foruten i mazurkaene er dette særlig tydelig i verk med norske titler som Huldredandsen, op. 9, Bruraslaatten, op. 26 og Walhallafesten, op. 40.

Tellefsen skrev to klaverkonserter, som er de første vi kjenner til av en norsk komponist. Den første, Klaverkonsert, op. 8 i g-moll, ble komponert i 1848. Sannsynligvis fungerte Chopin som veileder under komposisjonprosessen. Klaverkonsert nummer to i f-moll er skrevet i 1853. Begge har en tradisjonell tresatsig oppbygning. Første sats følger mønsteret med dobbel eksposisjon, andresatsene er rolige i en tredelt ABA-form, mens tredje sats i begge konserter er bygget over rondo-prinsippet.

Tellefsens kammermusikalske verkliste er relativt omfattende for sin tid. Han har skrevet to sonater for fiolin og klaver, en sonate for cello og klaver, en klaversonate og en sonate for to klaverer, samt en klavertrio. Av rene orkesterverker finnes bare ett: Ouverture i D-dur. I alle de større verkene har Tellefsen en klassisk orientering, noe som avspeiles både ved klare formprinsipper og temaer med symmetrisk fraseoppbygning.

Mot slutten av sitt liv sendte Tellefsen en fullstendig utgave av alle sine opus til biblioteker i Norge, slik at de kunne tas vare på for ettertiden. Hans verk er i dag oppbevart i Gunnerusbiblioteket i Trondheim, Ringve musikkmuseum i Trondheim og i Nasjonalbiblioteket i Oslo.