Tellefsen – Chopins elev

Thomas Tellefsen visste allerede etter ett år i Paris at det var Fréderic Chopin – «den guddommelige Chopin» – han anså som den største, og den som han ønsket som sin lærer. For den fattige Tellefsen syntes Chopin likevel lenge å være uoppnåelig å få som lærer. Først på sin reise hjem fra Norge i november 1844 traff han i Le Havre helt tilfeldig på en nordmann, assessor Smith. Fra ham fikk hanmed seg et anbefalingsbrev til dikteren Émile Barateau som kjente en venn av en venn av Chopin. Vennen var Henri de Latouche (1785-1851), fransk romanforfatter, dikter og redaktør av Le Figaro. Allerede dagen etter arrangerte Latouche det første møtet mellom Tellefsen og Chopins venn som viste seg å være George Sand. Noen dager senere fikkhun til det første møtet med Chopin,og Tellefsen tok nå jevnlig timer hos sin mester fra desember 1844 til mai 1847. Valget av Chopin som lærer var heldig på alle plan. Den polske komponisten oppfattet straks Tellefsens talent og ga ham 3 timer pr. uke til prisen for én time. Både de store klavertekniske og kompositoriske fremskrittene ser ut til å ha funnet sted i disse årene. Rent økonomisk endret også forholdene seg nå til det bedre for ham. Chopin engasjerte Tellefsen som en av sine kopister, samtidig som hans status som Chopin-elev ga flere og bedre betalte undervisningoppdrag.

Dessverre forteller den norske komponisten lite om undervisningen hos Chopin, men omtalen av Tellefsens spillemåte i ulike kritikker viser hvilken stor innflytelse Chopin har hatt på ham. Som pianist hadde han omkring 1847 funnet sin uttrykksmåte, og etter denne tiden kunne han arbeide med å perfeksjonere uttrykket. Hans spill utmerket seg med en mengde dynamiske nyanser gjennom alle styrkegrader og vidt differensierte detaljvirkninger. Også rubatospillet fremstod som helt i «Chopins ånd».